Månedsarkiv: august 2013

Sjokoladetrøfler

Sjokoladetrøfler                                                          

Sjokoladetrøfler mmm...

Sjokoladetrøfler mmm…

  •  50g rått kakaosmør
  • 100g rå kakaomasse (eller 6 ss kakao)
  • ½ dl kokosolje
  • 3 ss agavesirup eller yaconsirup
  • 1 ts vaniljepulver

Hakk kakaosmør og kakao i mindre biter og smelt i vannbad. Tilsett kokosolje, sirup og vaniljepulver og rør
til alt er godt blandet.
Og i mens tar du en trall!

Hell røren i isbitformer elller tomme konfektesker og sett dem i kjøleskapet. De stivner i løpet av 1-2 timer. Kortere tid i fryser hvis du kjenner at du ikke klarer å vente.

Du kan med fordel prøve å tilsette nøtter, revet sitronskall, kakaonibs, kokos
eller bær i formen før du fyller opp med sjokolade.

Tastes like heaven!

Denne oppskriften kan også brukes som sjokoladetrekk på kaker og desserter som du lager selv. Ha over hjemmelaget iskrem f.eks?

Dette er en basisoppskrift på rå sjokolade. Du finner disse ingrediensene i vanlig helsekostforretning. Husk at hvis du bruker pulverkakao, så er denne varmebehandlet og mange av næringsstoffene er gått tapt.

Snackboller med sitron og ingefær

 

Snacboller

Snackboller

  • 200g solsikkefrø
  • 250 g linfrø
  • 300 g mandler
  • 500 g revne gulerøtter
  • 6 egg
  • 1 ts havsalt
  • 1 ts kanel
  • 1 ts allehånde
  • 3 ss rrevet fersk ingefærrot(1 ts malt)
  • Revet skall og saft av en sitron

Kjør frø og mandler i foodprosessor, bland i krydder, pisk eggedosis av eggene og tilsett. Bland i raspede gulerøtter.

Form boller med hendene og sett på bakplate og stek i 160 grader i 40-45 min eller til de har fått en gylden farge og er sprø på toppen.

Disse kan du med fordel oppbevare i veska og snackse på som mellommåltid på jobb, i treningsbagen, på kino. Kan spises med og uten pålegg. Nam-nam!
Utmerket på tur for da blir du ikke sur!

 

Kritikeren

 

 

 

Jeg ble rett og slett overrumplet, tatt på sengen, såret, skuffet og ydmyket.  Det var min første reaksjon. Kritikken kom ikke pakket inn i silke og bomull, men i sinne, aggresjon og ironi.
Reaksjoner på min væremåte, handlemåte, tenkemåte.

Lenge følte jeg meg såret, misforstått og forulempet. Jeg gikk i tenkeboksen. Var jeg virkelig slik? Var dette sannheten om meg? Var det slik andre mennesker så meg? Var jeg så innsnevret og navlebeskuende? Var jeg så uten selvinnsikt og ute av stand til å se andre i tillegg?

Jeg gikk grunnleggende inn i tanken og beskuet meg selv, min oppfatning av meg selv. Kunne det være at jeg har levd på en livsløgn? At jeg har hatt for høye tanker om meg selv?
For god selvfølelse? Har jeg vært egoistisk?
Noen av de spørsmålene kunne jeg svare ja på, i enkelttilfeller.
Ja visst hadde jeg noen gang vært egoistisk, ja visst hadde jeg noen gang vært navlebeskuende, ja visst hadde jeg noen ganger lidd under mangel på selvinnsikt….
Men at dette var sannheten om meg som et helt menneske, det kunne jeg ikke være enig i.
For er jeg det ene, så er jeg også det motsatte.

Jeg begynte å bevege meg bort fra egne såre følelser og til kritikerens bakgrunn for å kritisere. Hva var det i min handle/være måte som provoserte kritikeren? Hva var det kritikeren ikke kunne tolerere? Eller enda bedre, hva var det som gjorde at kritikeren lot seg provosere og som senket toleransenivået? Og hva sa det om kritikeren selv?

  • Kan kritikk være selvhevdelse?                                       pekefinger
  • Kan kritikk være kontrollbehov?
  • Kan kritikk være mangel på egen selvfølelse?
  • Kan kritikk være manipulerende?
  • Kan kritikk være strategisk?
  • Kan kritikk være styrkefordeling?
  • Kan kritikk være møte med egne fordommer?

Med hvilken rett kan vi kritisere? Hvem eier sannheten?
Kritikk handler om regler, kotymer, normer og holdninger. Det er vårt bakgrunnsmateriale som har formet våre meninger opp gjennom. Vår oppvekst, vår kultur, vårt miljø er hovedaktører, og hvordan dette tilpasses og filtreres til vår egen oppfatning av hva som er rett og galt. Og hva er rett og galt? Hva er fasiten? Finnes det rett og galt? Eller er det bare forskjellige måter å gjøre ting på?

Mange kan være kritisk overbevisende og spre sin overbevisning til andre i et forsøk på å forsterke sin egen oppfatning. Det er lett å la seg fange og farge av kritikk, og slik oppstår sladder.
Jeg har aldri vært god til å ta imot kritikk og jeg vet grunnen:
Kritikk preller ikke av, det sårer, det ødelegger, det bryter ned tillit. Det er ingenting positivt med kritikk, med mindre den er konstruktiv, belysende og oppbyggende. Det må komme i en innpakning som er spiselig, gjerne pakket i bomull, silke og kjærlighet, da vil jeg lytte og ta til etterretning det som kommer.
I NLP har vi noe som heter ”hypnotic feedback”.  Det er det samme som oppbyggende, konstruktiv tilbakemelding. Vi gir to positive tilbakemeldinger, et potensial til forbedring, og en positiv konkluderende avslutning. For eksempel: Jeg liker deg fordi du er så kreativ også er du så inkluderende! Hvis du i tillegg klarer å jobbe mer med tålmodighet, så vil du oppnå store ting!
Det ville være en kilde til oppmuntring og ettertanke!

Jeg har også kritisert andre. Til tider har jeg selv vært akkurat slik som jeg beskriver kritikeren i denne historien. Det var før. Nå jobber jeg mye med å ikke la mine egne følelser rive med. Jeg jobber med å la mennesker få lov til å være den de er, der de er og på sine egne premisser. Om jeg mener noe om andre, har det ingen hensikt å spre det med mindre det er positivt eller konstruktivt. Jeg møter kun mine egne fordommer.

Jeg har til og med sluttet å tute på irriterende dårlige trafikanter 😉 Jeg tenker at de sitter sikkert i egen tanker, er på ukjente områder, er usikre i trafikken –  ja jeg gir de rett og slett gode unnskyldninger for at de er “irriterende og dårlige trafikanter.”

Min egen verste kritiker kan jeg også selv være. Den som ødelegger kreativiteten, som kullkaster gode planer, som rakker ned på selvfølelsen min. Aldri har den brakt meg noen seire. Men hvis min indre kritiker er den som holder rammene på plass, som ser nyanser, som påpeker usikre momenter, som oppmuntrer til sterkere innsats, ja da kan jeg heie på den.

Jeg mener nøkkelord for å unngå og vingeklippe våre medmennesker med ord er aksept og toleranse. Aksept for andre menneskers væremåte og ståsted, og toleranse for eventuelle feil og mangler.
Det tar ikke ansvaret bort fra at jeg også trenger å jobbe med meg selv, men da på mine egne premisser og ikke andres. Andre kritikere skal ikke få ødelegge min selvfølelse.
For jeg har rett til å handle slik jeg mener er riktig for meg og mitt.

Hva du mener om meg er ikke min sak. Det er din. Det handler om deg.      

Heart to heart

Heart to heart

 

Med kjærlighet i hjertet