Månedsarkiv: juli 2013

Oppdagelsen av magi

Jeg sykler på fremmede veier.
Det er sol og varmt i luften. Jeg ender opp ved et tjern som ligger omkranset av en skog.
Vakre, hvite vannliljer flyter ute i tjernet. En and svømmer rundt i sivet alene og en livlig linerle kvitrer over hodet mitt. vannlilje

Der er en gammel, vaklete flytebrygge.
Jeg går ut og legger meg på den og stirrer ned i tjernet.  Jeg ser blader flyte forbi, røde, grønne, gule, siv og strå som har løsnet fra sitt feste, en død veps som led sin skjebne ved dette tjernet, blomsterstøv, alt bare flyter forbi i en egen strøm.
Så plutselig ser jeg de. Rumpetrollene!
De svømmer rundt i sin egen vannverden i et forrykende tempo, hit og dit, rett under overflaten. Noen har bare halen som vibrerer, andre har utviklet svømmeføtter og andre igjen har fått både føtter og armer som synes å bevege seg i alle retninger. Jeg ligger og studerer de en stund, hvordan de leker seg fremover, tilsynelatende uten mål og mening. Blikket mitt vandrer rundt, og på siden av bryggen ser jeg at det myldrer av rumpetroll som er på vei mot bryggen, hundrevis av dem!
De stanger i en kjempeklynge inn mot bryggen. Aldri har jeg sett så mange på en gang.
Hvor kommer de fra og hvor er de på vei?
Jeg er totalt fascinert og ligger og ler og studerer livet i vann en lang stund.
Livets oppstandelse i all sin prakt.

Jeg vandrer bortover stranden og ser at i gresset er det også et yrende liv. Der er de som allerede kan klare seg på land. Småfroskene. Uten halen, og nå i stand til å gjøre små sprett og sprang.
Assosiasjoner til barndommen dukker opp hvor dette var en spennende oppdagelse, jeg hadde bare helt glemt det.
Jeg legger meg på bryggen, tar av meg så mye klær jeg kan, legger meg i hvilestilling, armer og ben til alle kanter og glir inn i væretilstand. Det er bare lyder og lukter som når meg der jeg ligger.
Lukten av sol, sommer, sand og siv og en deilig blomsterduft fra vannliljene. Lyden av sprudlende fuglekvitter, vindens sus og en lett klukking i vannet. Jeg forsvinner inn i en tilstand av vektløshet og tidløshet, allikevel klar over at bryggen bærer meg, at vannet er under meg, at himmelen er over meg, og det er også alt.  Fred.

Jeg vekkes tilbake av en kvekkelyd like ved meg, anden vokter sine skatter i sivet, nå også sammen med sin partner, og jeg blir oppmerksom på at den lille linerlen søker kontakt.
Jeg snakker litt med den, kvitrer litt selv også, og jammen så tar den seg en liten dans rundt meg, stopper i luften og bare svever stillestående over meg, flere ganger gjør den et lite stup mot meg, svinger av og tilbake.
Vi snakker sammen litt linerlen og jeg, på vårt eget språk, leker litt. Så tar den seg et lite forfriskende bad rett foran meg, vasker fjærene sine i en nydelig liten forestilling, akkurat som om den søkte publikum.
En tanke når meg.  Linerlen har bare til oppgave å være en linerle. Fly rundt og lage lystige lyder, leke litt, ta seg et bad.Rumpetrollenes mål og mening er å bli en frosk, ingenting annet.
Bare være en frosk. Hoppe rundt i gresset og oppdage verden.

Hva om vi mennesker kunne tillate oss det samme? Bare være et menneske. Uten mål og mening. Bare nyte tilværelsen. 

Så blir jeg  oppmerksom på at det er akkurat det jeg har gjort.
Jeg har bare vært et menneske med åpne sanser i dag. Og oppdaget verden slik den er.
Vært i nuet, i øyeblikket, tilstedeværende, i nærkontakt med naturens og livets under.
Ingen tanker forstyrret, de fløt av gårde med bladene i vannet.

Og slik oppdaget jeg magi.