Månedsarkiv: marts 2013

Valgets kval

Jeg har lest en bok som heter “I morgen var jeg alltid en løve” av Arnhild Lauveng. løveDen beskriver hennes historie i den tiden hun var schizofren. Hun er nå frisk og arbeider som psykolog. Meget gripende og sterkt skildrende fortelling. For en innsikt! Kan virkelig anbefales.

Det var noe jeg reagerte spesielt på der, som fikk meg til å tenke. I en situasjon som barn ble hun stående og måtte ta et valg om hvem hun skulle være, hvem hun skulle identifisere seg med. Skulle hun være den snille, pliktoppfyllende, stille? Eller skulle hun gå for den livfulle, sprudlende og fargerike? Valgets kval gjorde at hun ikke valgte noen av delene, men forholdt seg passivt til de begge. Slik begynte hun å utslette seg selv og lagde opp en fiktiv person som kunne ta ansvar for alt det hun selv ikke klarte. Denne personen representerte alle kravene og forventningene som stiltes til henne. Alle de oppgavene og ansvaret som hun måtte stå til rette for og valgene hun måtte ta. Hun forklarer det som et dilemma som vi mennesker havner i når vi har flere motstridende behov og tanker som det ikke er mulig å romme samtidig, og som vi derfor splitter opp. I hennes tilfelle i flere personligheter.

Hun legger også vekt på viktigheten av å skape en identitet tidlig ved å bli stilt spørsmål som:

  • hvem er du
  • hva vil du
  • hvor vil du
  • hva er viktig for deg
  • hvilke grunnleggende verdier vil du stå for
  • hva liker du
  • hva liker du ikke
  • hvilke drømmer har du

Hvem har ikke gått rundt og fundert på disse spørsmålene? I tenårene f.eks. Men er det noen som hjelper oss med å formulere svarene fra egen tunge? Eller forblir det bare spørsmål? Forfatteren mener at svarene vi kommer frem til er de sterkeste markører på hva som er de riktige, viktige og fornuftige krav til oss selv på bakgrunn av egne referanserammer og ikke andre sine. Det handler om å bryte vaner og forventninger og forholde oss til egen rolle og eget ansvar.

Det antas at lidelsen schizofreni oppstår i alderen 16-25 år, altså i den perioden vi er mest frustrerte og blir dratt i forskjellige retninger. Det sies også at lidelsen kan oppstå i perioder med stress, en opplevelse av manglende mestring, og ikke minst stigmatiserende holdninger.

Dette burde få det til å ringe en bjelle både her og der. I dagens samfunn hvor det stilles så store krav til alt og alle, er risikoen for at vi går på en smell stor. Ikke nødvenigvis så graverende som å bli schizofren, men psykiske lidelser øker. Utmattelseslidelser øker. Vi skal tørre å stille spørsmålet: hvorfor?

Jeg er så glad for mitt møte med NLP. Der er disse spørsmålene helt grunnleggede og  identitetsskapende. Det forandret mine tanker om meg selv og mine medmennesker, både mine holdninger og  handlinger. Det eneste jeg er lei meg for er at det ikke møtte meg på et tidligere tidspunkt. F.eks som tenåring. Det kunne spart meg for mye “bryderi” og mange omveier.

Noe som har hjulpet meg mye i min prosess er å ikke se på på meg selv som et enten/eller. Enten er jeg sterk eller svak, jeg er tålmodig eller jeg er utålmodig, jeg er pliktoppfyllende eller jeg er slurvete. Jeg er både og. Jeg er sterk og jeg er svak, jeg er tålmodig og utålmodig, jeg er pliktoppfyllende og slurvete. Ved å integrere disse begge delene av meg som en enhet snarere enn en splittethet, har jeg unngått mye unødvendig slitasje og frustrasjon. Det handler om aksept.

Men jeg skulle bli godt voksen før jeg skulle lære og forstå dette. Nå holder jeg på med å vikle meg ut av det jeg har viklet meg inn i. Det kalles utvikling 🙂

Mitt ønske er at vi som går foran og har skjønt dette, skal hjelpe de som kommer etter med å identifisere sine egne svar. Blir vi aldri guidet videre, hvis vi bare henger igjen med spørsmålene, så er det lett å gå seg vill i eget hode. Hvis vi kan bidra til at andre kan integrere denne kunnskapen tidligere og skape seg en sterkere følese av egen identitet, da tror jeg vi lettere kan si ja til det som passer inn og nei til det som ikke passer. Slik at det blir samsvar mellom indre ønsker og ytre handling.

Kongruens heter det. Noe jeg tror er uhyre viktig for vår egen helse.

Og det hadde ikke forundret meg om dette enkle grepet hadde syntes på statistikken over psykiske lidelser og utbrenthet i framtiden.

 

Grønn vintersuppe

Denne retten er selvkomponert.

Nydelig vintersuppe! 

  • 1 broccoliMy garden
  • 2 stilker stangselleri
  • 1 charlottløk
  • 1 vårløk
  • en håndfull spinat
  • 1 l vann ca
  • 2 ss rømme, kesam eller creme fraishe
  • buljong, gjerne økologisk
  • pepper
  • noen dråper soyasaus
  • friske urter etter smak ev urtekrydder
  • tilsett eventuelt mere vann
  • parmesan

Kok broccoli, selleri og løk såvidt mørt, ha i spinat helt på slutten av koketiden. Mens det koker, ta en trall. Ha alt i foodprosessor pluss litt av kokevannet. Tilsett rømme. Ha alt tilbake i kjelen og kok opp. Smak til med krydder. Riv litt parmesan ved servering. Suppen er så fin hvis du har den i hvite suppeskåler, da kommer den grønne fargen til sin rett. Vi spiser jo med øynene også:)

 Inviter en venn og Yammi!!!

Her får du i deg så mye snacks at du kommer til å jodle resten av dagen :-D:-D:-D

Fri deg fra forventninger

“Fri deg fra forventninger og du vil slutte å bedømme situasjoner. Og når det er ute av livet ditt, blir din frykt for livet borte. 

Dersom du ikke sammenligner med noe, er enhver situasjon bare som den er.

Om du lar hvert øyeblikk være som det er, vil du finne fred. Og du vil se hvor perfekt livet er.”

Ukjent kilde

Det skumle brevet

Det lå i postkassen. Jeg kjente et sug i magen, en urolig sommerfugl som flakset omkring. Jeg visste at dette var ubehagelig, så det på konvolutten. Jeg ventet dårlige nyheter.

Jeg gikk og gruet meg i flere timer. Konvolutten lå på benken til spott og spe. Den lille djevelen som bor inni meg sa høyt og tydelig ” Ja det var det. Nå er du skikkelig ille ute. Jeg visste at dette kom til å skje. Dette går aldri bra. Huff og huff “.  Han gned det inn. Ja, for Djevelen er en han, akkurat som Gud, ikke sant? Og jo mere plass han fikk, jo ivrigere ble sommerfuglen.

Det er ikke første gang jeg har fått ubehagelige brev i posten. Det har faktisk skjedd opptil flere ganger. Ganske ofte går jeg med denne klumpen i magen og gruer meg til å hente posten. Forventer liksom dårlig nytt. De aller fleste gangene er det ikke noe nytt i det hele tatt. Bare reklame og de vanlige hyggelige regningene.

Så for en stund tilbake tok jeg et oppgjør med denne djevelen som snakket meg i øret. Vi hadde oss en god, gammeldags samtale. Jeg sa at jeg likte ikke denne postkassa noe mer enn han, likte ikke å åpne brev med skummelt innhold, likte ikke å gå og grue meg i flere timer bare fordi at noen hadde funnet på å sende meg et brev. Men det hjalp jo ikke vesentlig at han sto og jazza opp situsjonen og skapte katastrofetanker. Gjorde det vel?

” Nei, jeg bare sier hva du tenker jeg”, sa Djevelen.

” Ja det kan du slutte med”, sa jeg.

“Og du kan jo slutte med å tenke disse tankene da”, sa Djevelen.

Og det avsluttet den samtalen. For det hadde han rett i. Hva var trusselen her egentlig? Det var jo ingen som holdt en pistol mot hodet mitt? For hvordan hadde det gått disse andre gangene? Jeg hadde da overlevd hittil. Og de problemene jeg hadde i fjor eller sist gang jeg gruet meg for å åpne et brev, hadde jeg de fortsatt? Nei….

Dette satte hele situasjonen i nytt lys. Nytt herlig lys. Her har jeg gått og kasta bort timer og tanker og følelser, kanskje også et smakfullt måltid og det som bedre er, på å grue meg til noe jeg ikke visste hva var eller som jeg allikevel visste ville komme. Hva er hensikten her a?

None.

Så nå har jeg funnet ut at neste gang det kommer et skummelt brev, så skal jeg åpne det med en gang og forvente at ” dette fikser jeg, for det har jeg alltid gjort før”! Eller jeg skal ta det med inn, sette på litt god musikk, koke meg en god kopp te, trekke pusten og sette meg ned. Og mens jeg åpner det så har hjernen min allerede begynt å tenke på løsninger på den utfordringen som jeg vet kommer. Uansett hva som venter meg, så blir jeg ikke vippet av pinnen. Sommerfuglen skal få flakse, men denne gangen med rolige vingeslag.

Indre tilstandskontroll. Et deilig verktøy for situsjoner som denne.

Jeg leste et sted at 99% av det vi bekymrer oss for aldri noensinne skjer. Og i de 1% tilfellene hvor noe virkelig skjer, så ville vi aldri vært forberedt uansett hvor mye vi har gått og gruet og gremmet. Så det er en forunderlig form for energisløsing og selvpining vi driver med.

Så nok er nok. I morgen tror jeg faktisk at jeg skal sette et smilefjes på postkassa gitt. Bare for å minne både postmannen og meg selv på livet faktisk ikke er så skummelt 🙂

Det ordner seg.

Ps. Sender en takk til Djevelen som minnet meg på hvem som styrer denne skuta.

Hver dag

Det er noe jeg gjør hver dag. Jeg går i tankefella. Da vet jeg egentlig ikke hva det er jeg driver med. Jeg roter bort nøkler og penner og huskelapper, plasserer ting et helt annet sted enn de skal være. Jeg tror f.eks ikke at en pakke med tørkede nudler skal ligge i kjøleskapet? Eller at hårbørsten skal ligge sammen med kjøkkenredskapene?

Men det driver jeg altså med. Når jeg tenker på noe annet enn det jeg egentlig driver med.

Og slik går nu dagan…..

Med mindre de ikke gjør det.

Jeg har nemlig lært meg å bli bevisst. Bevisst på hvor det er tankene mine går. Eller i hvert fall delvis bevisst da, det glipper jo hele tiden for jeg har jo skjønt at det er den oppgave hjernen min har – å tenke. Og så tenker jeg da…. hvem er det som bestemmer hva jeg skal tenke og når jeg skal tenke det? Er det hjernen  min eller jeg? Hvem har kontrollen?

Jeg har nemlig skjønt at siden jeg kan separere ut at tanken min bare er en tanke, jeg kan faktisk  ta den ut av sammenheng og se på den, observere den, da er jo ikke tanken min og jeg ett. Da kan jeg jo velge om jeg vil tenke denne tanken eller ikke. Så lenge jeg er bevisst.

Noe jeg ikke alltid er. Men å ha denne kunnskapen, er gull verdt. For jeg kan jo plage meg selv med ting som skulle vært gjort, ting som ble gjort. ting som ble sagt eller forble usagt, og jeg kan fortsette med å plage meg selv med bekymringer om fremtiden eller med tristesser fra fortiden. Men er det nyttig? Tjener det en hensikt? Hvilken tilsand setter jeg meg i ved å tenke disse tankene? Jeg kan oppnå å bli frustrert, ergelig, trist, usikker, tafatt, handlingslammet osv. Er dette følelser jeg ønske å ha nå? Kan jeg sette de på vent? Til i kveld kanskje så jeg kan sette meg ned med et glass rødvin og skikkelig gosje meg inn i de, gni de inn…..eller trenger jeg å la de ta plass inni hjernen min i det hele tatt?

Joda, jeg aksepterer at de kommer på besøk, koselig det innimellom å bli litt trist, men ikke akkurat når jeg står og skal ha det hyggelig da, eller gjøre en oppgave eller være sammen med sønnen min. Da passer det ikke like greit.

Så vil du vite hvordan jeg gjør det?

Først må jeg bli bevisst at jeg er ubevisst.

Det er en treningssak. Lag deg en dag hvor du trener på å bli bevisst hva det er du tenker på, hvor tankene dine vandrer. Skriv så ned et par episoder: Hvor var du? Hva gjorde du akkurat da? Hvordan startet det? Hvor var det tankene dine vandret? Hvilken følelse fikk du da? Slik kan du starte bevisstgjøringsprosessen.

Så jorder jeg meg.

Og det kan jeg gjøre på en så enkel måte at jeg tramper litt i gulvet, så jeg kjenner at det er her jeg er og ikke der tankene mine er.

Så tar jeg kontakt med pusten.

Ett drag inn og ett drag ut og vips så er jeg tilbake i rommet.

Også omfokuserer jeg.

Det vil si at jeg velger å tenke på noe annet, f.eks det jeg gjør akkurat nå. Kan være nyttig det når jeg kjører bil og holder på å smadre bilen foran, eller bare når jeg står og vasker opp. Kjenner vannet mot hånda, ser at kjelen blir rein, hører at det plasker og skvulper…..Eller jeg kan installere en ny tanke, et fint bilde inni hodet mitt som gjør at jeg føler meg glad, fornøyd, avslappet, forventningsfull eller andre digge følelser.

Skjønte du det? Synes du det høres komplisert ut? Belønn deg sjøl for at du nå trer inn i de bevisstes rekker. Du er blitt oppmerksom på at du har et valg. HA! Der har du den hjerne! Det er en treningssak. Akkurat som om du skulle trene biscepsen. Den blir jo ikke spesielt større om du trener den en dag (joa kanskje i speilet men…), de fleste trenger repeitisjoner, flere. Sånn er det med hjernen og. Den trenger å forstå at du tar kontroll.

Så nå vet du det. Dette er bevisst tilstedeværelse. God mindfullness.

Vær så god – begynn å trene. Så slipper du kanskje å lete etter bilnøklene dine i søppeldunken. Jeg trener på å slippe akkurat det jeg og. 🙂

Knekkebrød

Jeg husker ikke hvor denne oppskriften dukket opp første gang, men uansett, du blir avhengig! Finner jeg økologiske frø og nøtter, så bruker jeg det.

Knekkebrød med frø og nøtter                                                                               

Knekkebrød med frø og nøtter

Knekkebrød med frø og nøtter

  •  4 dl havregryn (gjerne glutenfri)                         
  • 2 dl solsikkekjerner
  • 1 dl linfrø
  • 1 dl sesamfrø
  • 1 dl valnøtter
  • 1 dl mandler
  • 5-6 dl vann
  • litt salt

Kjør alle ingredienser i en foodprosessor, tilsett vann og rør rundt. La stå og hvile litt så massen tiltrekker seg vannet. Deigen skal være litt klissete så den kan smøres utover en bakeplate. Tilsett eventuelt litt mere vann. Smør deigen utover 2 bakeplater og lag ruter med en pizzaskjærer. Den blir vanskelig å dele i ruter etter steking.

  • Stekes i varmluftsovn på 160 grader ca 1 time.
  • Først 30 minutter, så bytter du om brettene og steker 30 minutter til.
    Oppvevares i lufttett kakeboks, ikke plast.

Disse knekkebrødene spiser jeg hver dag. Vanvittig gode. Du kan også knuse de opp og tilsett youghurt og bær og rosiner og voila! du har en frokostblanding.

Nypekuler

Denne oppskriften har jeg funnet i boken “Spis deg yngre” av Thorbjørg Hafsteinsdottir.

Nypekuler

  • 15-20 stk
  • 200 g cashewnøtter
  • 2 dl tørkede aprikoser
  • 6 ss nypepulver
  • 2 ts støtt ingefær
  • 2 ss kokosolje
  • 2 krm vaniljepulver
  • 2 krm kajennepepper

Kjør alle ingredienser i en foodprosessor til en masse. Form kulene med hendene og sett kjølig. Disse holder seg lenge i en boks i kjøleskapet.

Her får du mineraler og vitaminer på samlebånd som gir deg en energiboost. Vi snakker snacks!

Kroppen din vil elske deg.